Første matstasjon var ved brannstasjonen i Iveland sentrum. Foreløpig så alt bra ut. To av hjelperytterne tok seg fortsatt av kapteinen. Ved brannstasjonen hadde teamcrewet gjort i stand med Voss vann, bananer,sjokolade, og uvisst av hvilken grunn mandler. Nå hadde sannheten begynt å gå opp for meg. Hjelperytterne mine hadde satset på en formtopp frem mot løpet, mens jeg hadde mye mengdetrening sammen med fjernkontrollen i kroppen.

Bildet: Allerede på Iveland begynte noen av rytterne å klage på gearproblemer og andre bagateller. Teamsekretær Grethe Strengenes ser ut som om hun synes vi var noen sytekopper.

Under vår lille pause (den var alt for kort) ble vi oppsøkt av konkurrerende team som trodde de skulle slå team næringsparken ned i støvlene. Det er her taktikken ble lagt opp. Undertegnede skulle legge seg bak feltet slik at konkurrenten ville holde øye med meg slik at resten av teamet kunne stikke fra på klatreetappen opp fra Iveland Sentrum (de skal snart få kafe).

Bildet: Denne representanten fra et av de konkurrende teamene prøvde å vise muskler på matstasjonen, men vi lot oss ikke skremme.

Etter matstasjonen la vi i veg, meningen var å henge på med hjelperytterne opp de første kneikene. Det holdt i 35 meter. Da kjente jeg at jeg burde ha mindre kontakt med fjernkontrollen. Her var det bare å bruke alt man hadde av viljestyrke. Klatreetapper har vel egentlig aldri vært min greie, men over kom jeg. Juryesjef Halvor Rismyhr var stadig nede for å sjekke hvordan det gikk, men jeg bet tennene sammen og slet meg frem. Moisundslettene er tunge i kraftig motvind. Når jeg kom frem til Steinsenteret på Evje var det vel på tide å gi seg. Jeg måtte innse at hjelperytterne hadde ventet for lenge på meg, de så ut som Findus produkter hele gjengen i den kalde vestavinden. Sykkelen måtte stues i tilhengeren på bilen, jeg hadde jo en jobb å gjøre for å dekke arrangementet også. Men jeg var ihvertfall kommet frem til Evje og Hornnes kommune å hadde syklet lengre enn Moisund.coms usle 500 meter. Det var jo her den egentlige utfordringen lå. Så Øystein Moi i nettavisen fra sletta. Skal du toppe denne må du sykle Kristiansand -Hovden.

Etter Steinsenteret tok resten av feltet seg til Evje Kyrkje, der starten på den siste og avgjørende klatreetappen skulle være. Juryeformann Rismyhr ønsket alle god tur på den siste etappen fra Evje til Gautestad å sørget for at alle kom av sted på samme tid.

Bildet: Hele teamet før bakkestarten. Teamsjef Lunden har full kontroll over troppene

Bildet: Rytterne inn mot første bakke på den siste klatre etappen. Mobilt juryemedlem Svein Kåre Hagen har store problemer med å holde følge på sin Gilerea 50 kubikk

Bildet: Det gikk faktisk så fort i svingene at Juryemedlemmet et øyeblikk måtte utenfor veien.

Bildet: Det var faktisk bare en mann som respekterte 50 sonen i oppoverbakkene

Bildet: Om det ble kåret en vinner? Selvsagt, Vidar Gunstvedt vant eliteklassen suverent, 5 minutter foran neste mann. Han ser jo like sprek ut etter å ha syklet fra Vennesla til Gautestad.

Bildet: Dag Nesland her sammen med teamsjef Rolf Lunden vant klassen for de som hadde sittet i hengeren i bakkene opp til Gautestad.

Bildet: Juryeformannen delte ut premier til alle deltakere. Koffert til vinner Vidar Gunstvedt, mens undertegnede fikk tranpiller med et håp om å bli bedre til netse år.

Bildet: Dermed kunne banketten på teamsekretær Grethe Strengenes sin hytte ta til. Juryemedlem Svein Kåre Hagen disket opp med medium stekt kylling og gjennomstekte koteletter.

Bildet: Juryeformannen Halvor Rismyhr forteller vertinnen om hvordan han fikk ned fire koteletter og to kyllinger.

Jeg må si jeg er glad jeg brøt på Steinsenteret, nye utfordringer står i kø. Allerede fredag står jeg på startstreken i et nytt internasjonalt løp i Danmark. Starten går i Hirtshals med innkomst i Skagen. Jeg tror den løypa passer oss sprintere bedre enn den på Evje. Dessuten en det tettere med taxier på den strekningen enn på Gautestad. Men til neste år er jeg tilbake på Evje. Da regner jeg med å være i så god form at jeg kan starte på toppen av Jeppestølkleivene.